Barn er veldig forskjellige.

For noen kan det være viktig å ha en person som virker sterk, og som de føler seg trygge hos. For andre kan det være viktig å ha noen som de kan gråte sammen med og som gir dem lov til å føle seg svake og lei seg.

Noen råd passer vel for alle barn: Vær til stede, hør på barna, vær så ærlig og åpen som mulig. Barn merker veldig godt når voksne er bekymret. De kan bli veldig frustrerte hvis voksne bare gir vage svar. Ofte er det lettere for barna å akseptere sannheten enn å holde ut alle de tankene og skumle fantasiene som dukker opp. Vi voksne trenger ikke å ha alle svarene heller, men det kan hjelpe å tenke og undres sammen.

Heldigvis finnes det veldig mange mennesker og institusjoner som vil og kan hjelpe dere.

For boken har jeg snakket med mange familier og alle følte at de hadde behov for støtte og avlastning. Men veldig mange syntes også at det var vanskelig å spørre etter hjelp. De følte at de måtte klare dette alene og de hadde ofte en veldig høy terskel til å be om hjelp fra venner og bekjente. Mange håper på at folk vil komme og tilby hjelp av seg selv. Men da er det viktig å vite at mange mennesker synes det er vanskelig å forholde seg til kreft og de vet ikke helt hvordan de kan snakke om det.  De vil ikke si noe dumt eller gjøre noe feil. De vil ikke trenge seg inn eller vet rett og slett ikke hvordan de kan bidra. Derfor kan det ofte være fint å spørre om den hjelpen man ønsker seg. Hvis dere synes det er vanskelig finnes det noen fine tips fra Kreftforeningen. Det kan også lønne seg å ta kontakt med frivilligsentralen som organiserer frivillige som kan utføre ulike praktiske oppgaver. Hjelp i hus og hage, matlaging, barnepass og mye mer.

Så kan det hjelpe og ta kontakt med mennesker som har opplevd det samme som dere. Det kan være godt å ta kontakt med en av de 14 kreftrelaterte Pasientforeninger vi har i Norge.  Prinsippet med likepersonsarbeidet er at personer som selv har vært syke eller er pårørende, kan dele sine erfaringer med andre og samtidig være en person som forstår og støtter utenfor det medisinske behandlingsapparatet. Ofte tilbyr de faglige og personlige møteplasser og forskjellige aktiviteter.

Når barn er involvert er det også viktig å informere nøkkelpersonene rundt dere. Venner, skolen, foreldre har ofte informasjonsbehov.  Det er veldig viktig å ha god kontakt med skolen/barnehagen. Enhver lærer og skole må være forberedt på at elever vil bli rammet av kriser som for eksempel alvorlig sykdom eller dødsfall i familien, men ofte trenger de også hjelp og råd til tilrettelegging. Her finner dere gode tips fra Kreftforeningen. Også helsesøster på helsestasjon eller skole kan være en viktig støttespiller på veien, både når barnet er blitt syk eller når barnet er pårørende til noen med kreft. Hun kjenner ofte barna godt og hun har avgitt taushetsløfte og kan mye om barns reaksjon på sorg. Også fastlegen kan være til stor hjelp for mange.

Mens jeg holdt på med bokprosjektet har jeg samlet mange flere nyttige adresser. Jeg har snakket med mange familier og spurte hvor de fikk hjelp og informasjon. Her finner dere lenker til kurs, møteplasser, støttegrupper, nettsteder og grupper på sosiale media. Ta en kikk på: Nettsteder og støtte til kreftrammede familier.

Dere trenger ikke å være alene i dette!

[optinform]