Menu

Hva er egentlig kreft?-Valg av illustratør til bildebok om kreft

Bildene i en barnebok er like viktig som teksten. Illustrasjon bok kreft herosa

En av hovedgrunnene til at jeg har valgt å gi ut på eget forlag, var å kunne bestemme stil og illustratør selv. Men jeg hadde jo ikke forventet at dette skulle bli så vanskelig! Det finnes så utrolig mange talenter der ute. Jeg har kikket på utallige mapper og hjemmesider av barnebok illustratører, men det var umulig å bestemme meg. Derfor har jeg laget en liten tegne konkurranse med mine 20 favoritter, som skulle lage en prøveillustrasjon til en dobbelside av boken. Jeg brukte nå en hel uke for å se gjennom alle disse fantastiske ideer og skisser. Det var helt utrolig å se hvordan boken faktisk kunne se ut. Det er jo noe helt annet når man plutselig ikke bare har et kjedelig Word dokument, men teksten virkelig begynner å få en sjel. Forslagene jeg fikk var veldig forskjellige. Noen var veldig saklige og profesjonelle. Tegninger av celler så like korrekt ut som i lærebøkene jeg brukte på universitetet. Boken hadde plutselig fått en veldig høy vitenskaplig standard. Men teksten var jo skrevet til barn og egentlig passet bildene ikke til målgruppen i det hele tatt. Andre så ut som moderne animasjonsserier, med ville slåsskamp mellom skumle kreftmonstre og immunforsvaret. Boken hadde plutselig blitt full av action, men ble nesten litt skummelt.

Til slutt så var valget ikke så vanskelig allikevel. En av kunstnere traff meg midt i hjertet. Hun heter Nadine Liesse og er fra Belgia. Hun har lang erfaring med illustrasjon av barnebøker. Cellene hennes var så fine og søte, fargene var lyse og positive, den dobbelsiden bare pulserte av trøst og varme. Gjerne se på hjemmesiden til Nadine for å få et inntrykk av den flotte stilen hennes.

Men avgjørelsen er jo så viktig at jeg ikke ville høre bare på magefølelsen og hentet inn tilbakemeldinger fra alle kanter. Heldigvis var alle helt enige at ingen har lyst å lese en skolebok eller en bok om skumle monstre med sine barn når man skal snakke om kreft. Temaet er vanskelig nok og de skal kunne kose seg med boken. Bildene skal hjelpe dem til å forstå kroppen, men det skal ikke være skummelt og det skal heller ikke være for kjedelig. Så nå lener jeg meg glad tilbake og føler meg trygg på mitt valg.

Jeg kan nesten ikke vente til å sende det endelige manus til Nadine og se hvordan boken begynner å leve!

Facebooktwitterpinterestlinkedinmail

Leave a Reply