Hva er egentlig kreft?- Hvordan snakker man med barn om kreft? Hvilke bilder kan vi bruke for å hjelpe dem til å forstå?
De aller fleste barn vil møte en nær person med kreft i løpet av barndommen, og vi voksne påvirker i stor grad hvordan denne kontakten blir opplevd av barna.
Men hvordan snakker man med barn om kreft? Hvilke bilder kan vi bruke for å hjelpe dem til å forstå?
Hver tredje av oss vil få en kreftdiagnose i løpet av livet, så kreft er et tema som vi skulle snakke åpen om i samfunnet. Men ofte kan dette være veldig vanskelig.
Jeg har selv mye erfaring med kreft i familien og opplevde et dilemma når man snakker til barn. Vi har en naturlig instinkt å beskytte dem for alvorlige tema, men samtidig har de et stort behov for informasjon. Jeg skjønte fort at vi ikke skulle ha for mye «voksenprat» bak lukkede dører, men at barna trenger å være inkludert i samtalen, at de trenger å bli sett og tatt på alvor.
De har ofte tusenvis av tøffe spørsmål: » Kan jeg fortsatt kose med min syke bestemor? Kan jeg bli sint på min syke lillebror? Kan jeg glemme at pappa har kreft innimellom? Hvorfor har akkurat jeg blitt syk?» og de fortjener gode og ærlige svar!
Det viktigste er at vi som voksne gir dem følelsen av å være en del av familien. De må vite at det er lov å spørre oss etter alt de lurer på og at vi vil prøve å svare så godt vi kan.
Barn forventer heller ikke at vi har alle svarene, men det kan hjelpe å undres sammen. Sykdommen blir så mye lettere å takle, hvis vi kan snakke om det og dele tankene med de menneskene rundt oss. Så alltid husk: Det finnes ingen dumme spørsmål om kreft!
Hvilke bilder kan vi bruke?
Det er fint å bruke bilder fra hverdagen som barn kan forholde seg til og som formidler kreft som sykdom og ikke som et monster.
Jeg pleier å bruke bilde av et legomenneske. Alle barn liker å bygge lego og de begynner ofte veldig tidlig med å sette sammen byggeklosser til figurer.
Det er fint å fortelle at kroppen vår har mye i felles med slike figurer. At vi også er bygget av mange forskjellige klosser. Bare at våre byggeklosser er mye mindre og de ikke er livløse plastikkbiter. Alle celler har en oppgave i kroppen og må hjelpe kroppen til å fungere. Når noen får kreft har han en syk celle i kroppen som skiller seg ut, som ikke passer inn og som ikke gjør oppgaven sin. Hvis den begynner å ødelegge for de friske cellene rundt seg kan kroppen bli veldig syk.
Når vi snakker om kreft med barn er det viktig at vi er bevisst på bildene vi bruker. «Slemme celler» i kroppen kan for eksempel fort bli veldig skummel. Cellene er ikke slemme, de er syke! Jeg pleier å sammenligne kreftceller med ugress. Det er vel ingen som sier at løvetannen i plenen min er slemt og vil ødelegge hagen min med meningen. Slik er det også med kreftceller. De ødelegger ikke kroppen for å være slemme, men fordi de ikke vet bedre. Derfor luker vi ugress og derfor må kreftcellene fjernes:
De aller fleste barn har også et stort behov for å snakke om tema død når en nær person får en kreftdiagnose. Her er det ekstra viktig å ikke sende dem bort med godt mente ord som «ikke tenk på det, dette vil sikkert gå bra.» Det er riktig at de aller fleste med en kreftdiagnose vil bli friske igjen, men tema kreft i media, samfunnet og også i vennegruppen er ofte relatert til døden og barna vil oppfatte dette veldig fort. Det er derfor sikkert til større hjelp, hvis vi tar oss rom og tid til å snakke med dem og ikke tabu-legge tema død rundt barna. Ofte har de et veldig fint, nysgjerrig og naturlig forhold til døden. Også her går det an og undre sammen og la fantasien spille litt. Det er tross alt ingen av oss som vet sikkert, hva som skjer med oss når vi dør og barnefantasiene kan være veldig fargerike og fine og kan til og med hjelpe oss voksne ut av våre mørke tanker.
Husk at «Kunnskap skaper mot» (Motto Pasientforening Tysk Krefthjelp) og at alt blir enklere når vi begynner å snakke om det.
Dette var tema for mitt foredrag på Asker biblioteket 21.10.2016. Her kan du se på presentasjonen «Hvilke bilder kan vi bruke for å snakke om kreft?» Jeg kan gjerne snakke om dette tema på skoler, biblioteker eller arrangementer. Her kan dere bestille foredrag via fofattersentrum: Forfatterkatalogen Sarah R. Herlofsen
[optinform]